Nyheter

Redaktørens merknad: For mange år siden deltok jeg på Mauck-Stouffers journalistutdanning i Muscatine. Opplæringen fant sted i konferanserommet, som nå ligger rett overfor kontoret mitt. Hovedtaleren for denne opplæringen er den legendariske spaltisten Bill Wundrum i Quad City Times. Han smilte over hele kroppen da han talte til et rom fullt av unge journalister: «Vi må la sjefene våre ikke vite at vi har verdens beste jobb, ellers vil de ikke betale oss.» Din entusiasme og kjærlighet er smittsom. Forrige uke mistet Quad Cities sin forteller. Til ære for Mr. Wundrum vil vi gjengi hans siste spalte fra 6. mai 2018, som jeg fant. Hvil i fred, Mr. Wundrum.
«Jeg trenger dette skapet», sa jeg til en ung ekspeditør i en butikk i Quad City. Det har plass til de fleste CD-ene våre, og har hyller og dører for å hindre at de faller overalt. I tillegg er det en flott pris: 99,95 dollar sammenlignet med 125,95 dollar.
Jeg ble skuffet da selgeren sa: «Beklager, du kan ikke kjøpe den. Du må ta den ut av esken og montere den selv.»
Det kostet rett og slett mer enn halvparten av kjøpesummen å montere dette skapet på kontoret mitt. Jeg valgte hjemlevering og innså at selv min apehjerne kunne sette sammen noe så enkelt som en bokhylle.
Og slik begynner marerittet vi møter igjen og igjen i disse dagene etter høytiden: «Demonstrasjonen er nødvendig.»
Det som sjokkerte meg mest var den åtte sider lange brukerhåndboken med advarselen: «Ikke gå til butikken for å få hjelp med deler eller montering.»
Jeg tviler ikke på at det vil bli problemer. Inni esken er det en plastpose som inneholder omtrent 2,5 kilo med skruer, bolter og braketter. Denne mystiske delen har navn som sekskantskruer, Phillips-skruer, patchplater, kamskruer, plast-L-braketter, kamhus, treplugger, låsepinner og enkle spiker.
Like skremmende er meldingen: «Av effektivitetshensyn kan du finne overflødig maskinvare og ubrukte hull på siden din.» Hva var den samtalen?
Trinn 1 beroliget meg imidlertid: «Dette møbelet er enkelt å montere. Bare følg instruksjonene trinn for trinn.» Alt du trenger er en skrutrekker og en umbrakonøkkel (hva er det?).
Alt dette forbløffet meg. Kona sjekker fra tid til annen. Hun fant meg med en håndfull sekskantskruer, stønnende ynkelig. Som du kan tenke deg, er ikke disse instruksjonene for idioter som meg. «Rett pilene på kamlegemene mot hullene på kanten, og sørg for at alle kamlegemene er i åpen posisjon.»
Så er skapet mitt ferdig. Det er vakkert, med en CD pent plassert inni og en liten slyngplante på toppen. Men ikke gi meg æren for denne bragden. Ved midnatt ga jeg opp. Neste dag ringte jeg inn en profesjonell snekker. Det tok ham bare to timer, men han innrømmer: «Det var litt vanskelig.»
Som du kanskje har lest i denne skattekisten av daglige sannheter, er jeg bekymret for at bakterier sprer seg utrolig raskt når folk håndhilser. Noen svar:
«Takk for spalten om håndtrykk og konsekvensene av det. Jeg er også skeptisk til håndtrykk i høyden av influensasesongen. Håndtrykket virker mer amerikansk for meg. Jeg foretrekker den japanske måten å hilse med en bukk på – hold en komfortabel avstand», sier Becky Brown fra East Moline.
«Hei, kanskje vi burde bukke for hverandre. Det fungerer for asiater», sa Mary Thompson, og gjentok følelsene til Becky Brown.
fra biskopen. «Med 2500 besøkende hver søndag anbefaler vi at håndtrykk og fredelige utvekslinger stoppes inntil videre», sa pastor Robert Schmidt fra den hyggelige St. Anthony-kirken i sentrum av Davenport.